---
title: "- Vi må tørre å snakke mer om hva strømmen skal brukes til"
description: "Konsernsjef i Tensio, Audhild Kvam, råder politikere og myndigheter til å se nærmere på behovet for mer prioritering og bedre koordinering."
url: "https://www.tensio.no/no/kunde/nyheter/vi-ma-torre-a-snakke-mer-om-hva-strommen-skal-brukes-til"
language: "no"
published: "2025-06-18T18:44:55Z"
updated: "2025-06-19T06:47:01Z"
---

# - Vi må tørre å snakke mer om hva strømmen skal brukes til

Konsernsjef i Tensio, Audhild Kvam, råder politikere og myndigheter til å se nærmere på behovet for mer prioritering og bedre koordinering

![Bilde av en strømlinje i trøndersk natur](https://cdn.sanity.io/images/roorjgzz/tensio-prod/439a8dcd4970714fffeec9e61fc24365fa5e03bf-5712x3068.jpg?w=1200&fit=max)

Tidligere i vår publiserte Statnett oversikt over alle aktører som har meldt inn forespørsler om å få kapasitet i strømforsyningen. Basert på den oversikten [laget Tensio i april en gjennomgang av de nye storforbrukerne av strøm i Midt-Norge.](https://www.tensio.no/no/kunde/nyheter/dette-er-de-nye-storforbrukerne-av-strom-i-midt-norge)

Nå har Tensio gjort en tilsvarende gjennomgang av hvordan dette bildet ser ut for hele Norge.

### Innmeldte behov tilsvarer en enorm økning i det norske strømforbruket

Pr 1. juni 2025 viser en [samlet oversikt fra Statnett](https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet/) at det er meldt inn forespørsler på til sammen 28 113 MW med ønsker om nytt kraftforbruk i Norge.

> For å sette dette i kontekst er historisk makslast i den norske strømforsyningen frem til dags dato 25 000 MW. Kapasiteten vi har i strømforsyningen i Norge i dag, all kraftproduksjon og alt strømnett, har det tatt rundt 125 år å bygge opp
>
> — Audhild Kvam, Konsernsjef i Tensio

I underkant av 1/3 av dette (8 874 MW) er aktører som allerede har fått reservert kapasitet. I overkant av 2/3 står enten i kapasitetskø (9 473 MW) eller er registrert som «andre aktive saker» (9 766 MW) som foreløpig ikke har fått en plass i køen.

![Bilde av ulik energiproduksjon og lagring](https://cdn.sanity.io/images/roorjgzz/tensio-prod/463ea253c92e715e14b837f8c9977d036837350f-12415x5155.jpg?w=1200&fit=max)

**Dette er de nye storforbrukerne av strøm**

| Aktører | Innmeldt behov |
| --- | --- |
| Datasentre | 10 000 MW |
| Hydrogen- og amoniakkproduksjon | 8 000 MW |
| Industri | 4 000 MW |
| Petroleumsindustri | 1 500 MW |
| Oppdrettsnæring | 776 MW |
| Elektrifisering av transport | 651 MW |
| Batteriproduksjon | 585 MW |

\* Datasentre står for hele 10 000 MW av det ønskede nye forbruket, og utgjør med det den desidert største forbrukskategorien som ønsker å koble seg til den norske strømforsyningen fremover.  
\* Den nest største forbrukskategorien er planer om hydrogen- og ammoniakkproduksjon, som står for 8 000 MW av totalen.  
2/3 av alt nytt forbruk som ønskes koblet til i strømforsyningen i Norge er med andre ord datasentre eller hydrogen-/ammoniakkproduksjon.  
\* Tradisjonell industri over hele Norge har aktive saker på i overkant av 4 000 MW, og er med det nede på en beskjeden tredjeplass av forbruksgrupper som ønsker kapasitet.  
\* På fjerdeplass kommer elektrifisering av petroleumsindustrien, der er det meldt inn saker på rundt 1 500 MW.  
\* Oppdrettsnæringen har kun innmeldt saker på til sammen 776 MW.  
\* For elektrifisering av transportsektoren er det meldt inn saker som summerer seg opp til 651 MW.  
\* Batteriproduksjon som har fått mye oppmerksomhet er registrert med saker på 585 MW, og er med det nede på en sjuendeplass i den nasjonale oversikten over forbrukskategorier som ønsker kapasitet.

### Kanskje skal eller bør ikke alt kobles på?

Det som så langt har kjennetegnet datasentre som ønsker å knytte seg til er at mange av de blir raskt modne, de er fleksible med tanke på lokalisering, de får tak i tilgjengelig kapasitet der den finnes, og sammenlignet med andre aktører får de raskt en plass i køa for å vente på ny tilgjengelig kapasitet.

> I lys av både digitalisering og sikkerhetssituasjon kommer vi til å trenge flere datasentre fremover. Men vårt råd til nasjonale myndigheter og norske politikere er at det tas en grundigere diskusjon på behovet for å koordinere og prioritere hvor, hvor mye, og på hvilke vilkår nye større datasentre skal få tilgang til kapasitet i den norske strømforsyningen, sier Kvam

Når det gjelder hydrogen- og ammoniakk-produksjon så kan det se ut som denne forbrukskategorien pr nå sliter litt i motbakke, så det kan hende at mange av disse bestillingene vil falle fra.

> Men om det blir fart på disse igjen, så kan det kan være i samfunnets interesse å ha en bedre og mer styrt samfunnsmessig prioritering og koordinering av utviklingen innenfor denne forbrukskategorien, sier Kvam

### Bedre koordinering av og tilrettelegging for prioriterte industriområder?

Selv om både datasentre og hydrogen-/ammoniakkproduksjon skulle bli underlagt en tydeligere prioritering og koordinering av nasjonale og/eller regionale myndigheter, så vil det fortsatt være behov for en vesentlig økning i produksjons- og nettkapasitet for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling fremover. Tradisjonell industri, oppdrettsindustrien, og transportsektoren har store ambisjoner for å utvikle seg og å bygge grønn konkurransekraft.

> Vi i nettselskapene investerer mer enn noen gang for å bidra til å legge til rette for denne utviklingen, sier Kvam 

Noe av utfordringen for å få ytterligere fart er at enkeltaktører alene ofte har liten evne til å løfte store kostnader i form av anleggsbidrag (egenandel) for større nettutbygginger.

Et alternativ der SIVA eller andre nasjonale virkemiddelaktører går inn i en del utvalgte områder og koordinerer behov og fasiliterer finansiering av anleggsbidrag, kan derfor være en løsning for å få fart på utbyggingsprosesser av nett- og produksjonskapasitet.

> Fra før vet vi at ny kraftproduksjon og nye nettanlegg som sees i sammenheng med lokal og regional utvikling av verdiskaping og arbeidsmarked, har større mulighet for å få aksept og tilslutning enn ny kraftproduksjon og nettanlegg som oppfattes å ikke ha nevneverdig positiv innvirkning på lokal og regional samfunnsutvikling, sier Kvam

Fredag 20. juni deltar Tensios konsernsjef på Framtidsfredag i Steinkjer der det blant skal diskuteres «Hvem skal ha krafta – TikTok eller Follacell?». I denne panelsamtalen vil også NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-nestleder Are Tomasgard delta.