- Vi må tørre å snakke mer om hva strømmen skal brukes til

Tidligere i vår publiserte Statnett oversikt over alle aktører som har meldt inn forespørsler om å få kapasitet i strømforsyningen. Basert på den oversikten laget Tensio i april en gjennomgang av de nye storforbrukerne av strøm i Midt-Norge.

Nå har Tensio gjort en tilsvarende gjennomgang av hvordan dette bildet ser ut for hele Norge.

Innmeldte behov tilsvarer en enorm økning i det norske strømforbruket

Pr 1. juni 2025 viser en samlet oversikt fra Statnett at det er meldt inn forespørsler på til sammen 28 113 MW med ønsker om nytt kraftforbruk i Norge.

I underkant av 1/3 av dette (8 874 MW) er aktører som allerede har fått reservert kapasitet. I overkant av 2/3 står enten i kapasitetskø (9 473 MW) eller er registrert som «andre aktive saker» (9 766 MW) som foreløpig ikke har fått en plass i køen.

* Datasentre står for hele 10 000 MW av det ønskede nye forbruket, og utgjør med det den desidert største forbrukskategorien som ønsker å koble seg til den norske strømforsyningen fremover.
* Den nest største forbrukskategorien er planer om hydrogen- og ammoniakkproduksjon, som står for 8 000 MW av totalen.
2/3 av alt nytt forbruk som ønskes koblet til i strømforsyningen i Norge er med andre ord datasentre eller hydrogen-/ammoniakkproduksjon.
* Tradisjonell industri over hele Norge har aktive saker på i overkant av 4 000 MW, og er med det nede på en beskjeden tredjeplass av forbruksgrupper som ønsker kapasitet.
* På fjerdeplass kommer elektrifisering av petroleumsindustrien, der er det meldt inn saker på rundt 1 500 MW.
* Oppdrettsnæringen har kun innmeldt saker på til sammen 776 MW.
* For elektrifisering av transportsektoren er det meldt inn saker som summerer seg opp til 651 MW.
* Batteriproduksjon som har fått mye oppmerksomhet er registrert med saker på 585 MW, og er med det nede på en sjuendeplass i den nasjonale oversikten over forbrukskategorier som ønsker kapasitet.

Kanskje skal eller bør ikke alt kobles på?

Det som så langt har kjennetegnet datasentre som ønsker å knytte seg til er at mange av de blir raskt modne, de er fleksible med tanke på lokalisering, de får tak i tilgjengelig kapasitet der den finnes, og sammenlignet med andre aktører får de raskt en plass i køa for å vente på ny tilgjengelig kapasitet.

Når det gjelder hydrogen- og ammoniakk-produksjon så kan det se ut som denne forbrukskategorien pr nå sliter litt i motbakke, så det kan hende at mange av disse bestillingene vil falle fra.

Bedre koordinering av og tilrettelegging for prioriterte industriområder?

Selv om både datasentre og hydrogen-/ammoniakkproduksjon skulle bli underlagt en tydeligere prioritering og koordinering av nasjonale og/eller regionale myndigheter, så vil det fortsatt være behov for en vesentlig økning i produksjons- og nettkapasitet for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling fremover. Tradisjonell industri, oppdrettsindustrien, og transportsektoren har store ambisjoner for å utvikle seg og å bygge grønn konkurransekraft.

Noe av utfordringen for å få ytterligere fart er at enkeltaktører alene ofte har liten evne til å løfte store kostnader i form av anleggsbidrag (egenandel) for større nettutbygginger.

Et alternativ der SIVA eller andre nasjonale virkemiddelaktører går inn i en del utvalgte områder og koordinerer behov og fasiliterer finansiering av anleggsbidrag, kan derfor være en løsning for å få fart på utbyggingsprosesser av nett- og produksjonskapasitet.

Fredag 20. juni deltar Tensios konsernsjef på Framtidsfredag i Steinkjer der det blant skal diskuteres «Hvem skal ha krafta – TikTok eller Follacell?». I denne panelsamtalen vil også NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-nestleder Are Tomasgard delta.